Mercy Ships Hospitality Center

Operasjonsstuene her på skipet har visst egentlig litt større kapasitet enn sykestuene ombord, så for å utnytte kapasiteten fullt ut har man i år bygd the Hospitality Center.

På 10 dager ble denne lagerbygningen bygd om til et "sykehushotell" med plass til ca 30 pasienter som enten venter på operasjon, slik som denne babyen, som på grunn av hareskår er underernært og ennå ikke sterk nok til å tåle en operasjon...

...eller pasienter som har blitt operert, som ikke trenger konstant medisinsk overvåkning, men fortsatt må ombord på skipet for et par oppfølgingstimer, som Freddy og Theophile:

"Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: 'Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?' Jesus svarte: 'Gå og fortell hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.'"

Matt. 11, 2-6

God of this City

Hver torsdag kveld samles hele manskapet ombord for et info/lovsangsmøte (jeg vet, interessant kombinasjon), og forrige torsdag sang vi denne sangen. En ganske sterk opplevelse å synge denne sangen og vite hva Gud faktisk gjør her i Cotonou og Benin:

You're the God of this City 
You're the King of these people 
You're the Lord of this nation 
You are 

You're the Light in this darkness 
You're the Hope to the hopeless 
You're the Peace to the restless 
You are 

There is no one like our God 
There is no one like our God 

For greater things have yet to come 
And greater things are still to be done in this City 
Greater thing have yet to come 
And greater things are still to be done here 

Brought to you by IKEA Batteries:

Med ferske batterier fra IKEA var det på tide med en kjapp tur rundt skipet med kameraet. Her er resultatet. Enjoy!

Utsikten fra babord side av baugen; en av Cotonous flere små, kaotiske fiskerlandsbyer.

Joda, vi har svømmebasseng ombord. En smule kaldt akkurat nå, men det bedrer seg sikkert så snart regntida er helt over, og temperaturen begynner å krype over til den andre sida av 30-tallet.

Og vi har sannsynligvis verdens eneste Starbucks til sjøs. Relativt ekslusive åpningstider her, så jeg har enda ikke testet ut om den lever opp til full Starbucks-standard. Mer om dette senere.

Det var alt for denne gang. Beklager dypt at det ikke er noen bilder fra lugaren min, men den er rett og slett for liten til at det er mulig å få tatt bilde av mer enn en halv vegg av gangen. Men den er i det minste meget godt ventilert (AC'en funker nesten litt for bra; noe er feil når man våkner opp hver morgen og fryser når man befinner seg i Vest-Afrika).

Mens vi venter på tørketrommelen...

Min første klesvask (som ble noe utvidet pga en lekk tøymyknerflaske) er straks ferdig i tørketrommelen, så bare et kjapt lite innlegg. Til alle dere som har gått og bekymret dere (sikkert kjempemange det, ja): Tross en times forsinkelse i Paris og (sikkert helt normalt) kaos på flyplassen i Cotonou (både bagasjeutlevering og kjøring ut av parkeringsplassen byr på mer spenning enn på noen annen flyplass jeg har vært på før), er jeg nå trygt framme på M/V Africa Mercy. Mer om dette senere; nå må jeg hente nevnte klesvask så nestemann får tilgang på tørketrommelen (10 vaskemaskiner og tørketromler fordelt på over 400 stk nødvendiggjør et strengt køsystem, og nå er jeg egentlig allerede 5 min for sein...)

Voila!

Da er alle vaksiner tatt, malariakuren i gang, alle dokumenter og billetter i orden (med unntak av returbilletten, da), forsikringen i orden, sekken pakka (og spredd utover gulvet til Jon Olav), og nå er attpåtil bloggen på plass. Reiseklar? Tja...