Nieuw Scheveningen

Stakk en tur til Nederland i noen dager (begynner å bli en vane dette her; dette var mitt tredje besøk på ca 14 måneder til dette merkelige lille landet under havet), og selv om landet kanskje er mer kjent for vindmøller, tresko og et par andre litt mer tvilsomme ting, har jeg oppdaget at landet har noen ganske så fine strender. Såpass fine at Daniël, Johan og jeg fant ut vi måtte grave et hull i en av dem. Til de av dere som stiller dere uforstående til et slikt behov (les: kvinner), så er det bare slikt vi menn må gjøre av og til. Grave et hull, rett og slett. Det kan ikke forklares. Her skulle jeg gjerne hatt et bilde av det fantastiske hullet vi gravde, men kameraet lå i Bergen og telefonen ble ikke med på stranda denne dagen. Synet kan nytes på facebook, for de som er venner med meg der.

Nå viste det seg at det plutselig var to og et halvt år siden sist jeg bygde et sandslott (det stemmer, jeg bygde sandslott i januar. Sjekk Adios, Tenerife!), og det kan vi jo ikke ha noe av. Så Daniël, Justin og jeg fant ut at det var på tide å gjøre noe med den saken. Her er resultatet:

 Oversiktsbilde av Nieuw Scheveningen (ja, det var det vi kalte landsbyen, selv om den ble bygd i Katwijk, som for de som ikke er lokaltkjent altså ligger ca en mil eller noe slikt nord for den virkelige Scheveningen).

Sørporten.

 Enhver landsby med respekt for seg selv må jo ha ei kirke.

Nå viste det seg også at vi hadde flaks med tidevannet, så drømmen om å få se bølgene knuse mesterverket vårt gikk i oppfyllelse:

Tidevannet måtte riktignok hjelpes litt med en kanal eller tre.

Kirka holdt stand lenge...

 ...men måtte tilslutt gi tapt, sammen med resten av landsbyen.

Mer fikk vi ikke sett av ødeleggelsene, for plutselig hadde man et fly å rekke.